Kritiserer norsk narkopolitikk
Narkomane nektes behandling, leger fratas rett til å skrive ut medisin og det er skyhøye overdosedødsfall i Norge. Dette er utgangspunktet for Ole Martin Larsens bok ”Mellom alle stoler” som utgis på Forlaget Aktuell i dag.
Den norske journalisten Ole Martin Larsen debuterer i dag med boken ”Mellom alle stoler – narkomane og leger utenfor rusomsorgen”.Larsen har i en årrekke dekket små og store begivenheter i Danmark for norske aviser. Han har fra sin bopel i København i mange år vært korrespondent for både Aftenposten, Dagsavisen og en rekke fagblad.
Møte med heroinavhengige. Larsens møte med heroinavhengige fra Norge som kom til Danmark for å få hjelp var hans inspirasjon til boka. Han skrev flere artikler om disse til blant annet fagbladet Fontene, men mente historiene til disse menneskene var for gode til at han bare skulle pirke litt i overflaten.
Sommeren 2006 innledet Larsen et ”studieår” i gamlelandet for å gå norsk narkotikapolitikk etter i sømmene. Resultatet er skremmende og blir behørig omtalt i boken, en bok som sannsynligvis vil skape debatt.
Verst i Europa. Over 2500 nordmenn er døde av overdoser siden 1996. Syv prosent av alle dødsfall blant nordmenn under 40 år er relatert til narkotika. Gjennomsnittet for EU-landene er tre prosent, ifølge statistikken fra EUs narkotikabyrå, EONN.
– Danmark vet jo alle at Norge er et rikt land. Men at dere har råd til å la masse unge liv gå til spille på denne måten, det er ufattelig, sier den danske psykiateren Torben Lars Rosted Christensen, en av kildene i boka.
Felles for legene som blir sitert i boka er at de har blitt stoppet av myndighetene i sitt hjelpearbeid overfor narkomane.
Larsen viser fram en virkelighet de færreste av oss kjenner. Han har intervjuet rundt 30 narkomane. Og setter et kritisk lys på norsk helsevesens behandling av narkomane.
Behandlingen styres av en moralisme som opprettholder misbruk og underkjenner leger med alternativ og livreddende behandling, hevder han.
Unngikk DSB. Larsen har ikke besøkt behandlingsinstitusjoner fordi formålet var å beskrive situasjonen til de som falt utenfor systemet. Han har valgt å fokusere på de som vet hvor skoen trykker: Narkomane, foreldre til narkomane, leger og andre behandlere, en prest og en offisiell politimann.
Forfatteren har bevisst, med unntak av helsedirektøren, valgt ikke å intervjue politikere, byråkrater og ekspertene i kategorien DSB (De Som Bestemmer).
Legen Schroll. En av kildene som går igjen i boka er den danskfødte legen Birger Schroll som forfatteren har møtt flere ganger.
– Norsk narkotikapolitikk er en byll som bare skal stikkes hull på, sier Schroll i boka og hevder å ha utviklet en metode som kan oppfylle de høystemte målene i Soria Moria-erklæringen overfor narkomane på en rask, effektiv og billig måte.
Metodene hans er omstridt i både Norge og Danmark, og han har i to omganger fått innskrenket sin handlefrihet som lege av Helsetilsynet i Norge.
I desember 2006 fikk legen også inndratt retten fra danske myndigheter til å utskrive Subutex og Metadon (syntetiske stoffer som ligner på morfin og som er blitt brukt i rehabilitering av narkomane).
Subetex og metadon løser ikke livet. Mens tallet på overdoseofre i Norge er skremmende høyt, har andre europeiske land vi ofte sammenligner oss med klart å få overdosetallene drastisk ned for narkomane. I boken forklarer Larsen at man kan godt få et normalt liv og bli en velfungerende samfunnsborger, selv om man er avhengig av abstinensdempende medisin i årevis, kanskje livet ut.
Medisin som Subutex og Metadon kan få den heroinavhengige til å føle seg normal. Mulig fjerner dette heroinsuget, men det løser ikke livet. Slike behandlingsformer er også kommet til Norge, men praktiseres vidt forskjellig fra landsdel til landsdel. I boka viser Larsen at narkomane skal gjennom et trangt nåløye for å få tilgang på dem.
Han er svært kritisk til det norske etablerte legemiddelassisterte rehabiliterings-systemet (LAR) som preges av for store regionale forskjeller, moralisme og småkonger. Larsen mener at mange makthavere på området fortsatt må gjøre som de tre apene, og holde seg for øyne, ører og munn, når narkomane blir satt i medisinsk behandling.
Lett bok om tungt stoff. Boken er befriende lettlest selv om dette er meget tungt stoff og vanskelige problemstillinger. Larsen forklarer alle ord og utrykk i forbindelse med stoff eller behandling og presenterer persongalleriet bak i boken som hjelper leserne.
Nå håper forfatteren at boken kan få fart i den norske narkotikadebatten. Ole Martin Larsens alternative perspektiv er et kjærkomment bidrag.
